Hvem husker "Alle mine tankar"?

Av Håvard Kleppe
8. jan. 2004
Det er overraskende når en israelsk drosjesjåfør husker norske Grand Prix melodier.

Hvem husker "Alle mine tankar"?

 

"Er dere fra Norge?" Den unge drosjesjåføren ble ganske entusiastisk. "Jeg husker en tenåring fra Norge som sang i Grand Prix for en del år siden." Og så nynnet han "Alle mine tankar", som Silje Vige sang i Irland. Vi hadde feiret nyttårskvelden sammen med hyggelige mennesker på Beit Skandinavia.  "Men det er umulig å kjøre dere hjem," fortsatte sjåføren. Hele området ved German Colony er avstengt, og tusener av mennesker feirer inngangen til det nye året." Mens vi gikk de siste hundre meterne til fots, så vi Haifa ble opplyst av fyrverkeri.

Noe lignende opplevde vi aldri i 80-årene. Da ble overgangen til et nytt år  kun markert ved hese fløytelyder fra noen av skipene som lå ankret opp utenfor havna. Masseinnvandringen av russere har ført til store forandringer på mange områder.

 

Måneden startet med besøk av generalsekretæren. Sammen med Rolf Gunnar  besøkte Håvard den norske ambassaden i Tel Aviv for å informere om vårt arbeid. Ambassadøren hadde også forberedt et brev til ulike departementer for å gi støtte til vår visumsøknad. Dagen etter var vi i religionsministeriet for å legge fram vår sak. Den juridiske rådgiveren som vi møtte, hadde tydeligvis blitt imponert over Ebeneserhjemmet, men kunne lite love. Ministeriet skulle legges inn under innenriksministeriet, derfor var det mange usikkerhetsmoment. Og i de fleste offentlige kontorer har det vært streik i snart tre måneder.

 

Det var mer inspirasjon å hente da de norske utsendingene kom sammen til arbeidersamling i Haifa. Riktignok var vi ikke mange, men både  Haifa, Tel Aviv og Jerusalem var representert. I tillegg til samtale om arbeidet, holdt Rolf Gunnar Heitmann et inspirerende innlegg om misjonskall.

Vi hadde bestilt en israelsk guide som tok oss med en runde i den tyske kolonien. Gruppen av tyske "Templere" som kom hit i 1869 satte virkelig spor etter seg. De bar på en hellig overbevisning, som gjorde at de holdt ut, også når motgang og prøvelser var sterke.

 

Vi tjuvstartet julefeiringen med  den jødiske lysfesten, Chanukka. Festen blir feiret  til minne om Tempelinnvielsesfesten i Jerusalem i år 165 f.Kr. Etter  at Hellenernes leder i Syria, Antiochus Epiphanes, hadde vanhelliget tempelet med avgudsdyrkelse, klarte Makkabeerne etter tre års kamp å fordrive dem. Igjen kunne de tilbe Israels Gud og ta opp igjen tjenesten i Tempelet.

Mange messianske menigheter har ingen julefeiring. De prøver å  framheve  sin jødiske identitet ved kun å legge vekt på de høytidene som er foreskrevet i Bibelen. I Beit Eliahu er det annerledes. Juletreet mangler, men det er alltid en flott julegudstjeneste på julaften. De ca 150 som fylte kirkerommet, fikk se et usedvanlig fint juleopptrinn, og høre utfordringen om å tilbe Yeshua, Guds sønn og verdens frelser. Mange jøder er interessert i å oppleve noe av den kristne julen,  og også i år var det flere som for første gang fikk et møte med kristen forkynnelse.

Da Håvard arbeidet på kibbutz for over 30 år siden, ble han ”adoptert” av en familie. Vi er fortsatt medlemmer av denne familien, og nå kunne vi ta opp igjen tradisjonen med å invitere dem til juleselskap hos oss i Haifa. Det kom to søstre og to brødre med sine familier, totalt 13 stk. En av dem, som er rektor, ble bedt om å lese fra Jesaja 9, 2-7. De lyttet oppmersomt til vitnesbyrdet om barnet som vi feirer, Han som kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig far og fredsfyrste. Hvor vanskelig det er for oss å forstå at barnet som ble født er Guds sønn. Men vi har sett hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Det er mange som etter hvert venter på at Else Brit skal stikke innom. Hun er etter hvert kjent på flere aldershjem, poliklinikker og sykehus i Haifa. Staben på Ebeneser kan avlastes ved at hun følger noen av de gamle til kontroller og undersøkelser.

Vår største glede var å få Miriam "hjem" til jul. Ferien fra sykepleiestudiene fikk hun tilbringe i sin fødeby.  Hun fikk gå innom barnehage og skole. Møtet med Rachel,  klassestyreren i 1. og 2.klasse, var meget hjertelig. I tillegg møtte hun tre andre klassekamerater fra barneskolen og fikk frisket opp hebraisken.

Ved overgangen til 2004, ser vi tilbake på et år med store omveltninger i livssituasjonen. Det har vært en glede å kunne gå rett inn i mange arbeidsoppgaver her nede, men vi gjør oss også våre tanker om det vell av oppgaver som kan synes vanskelige å mestre. Vi ønsker at både små og store oppgaver skal være en del av oppdraget vi har fått. Da er det godt å vite om dere som følger oss i bønn om at Hans rike må komme.

I månedsskiftet januar/februar regner vi med å være i Norge. Vi skal delta på Rådsmøtet i Israelsmisjonen, og på en del møter i Stavanger krets og i Oslo. På Hellvik håper vi å være med på Gudstjenesten den 15. februar. I tillegg skal vi ha en uke ferie, med tid til å treffe familie og venner.

 

Med alle gode ønsker fra

 

Else Brit og Håvard