Maccabi-Haifa eller Rosenborg

Av Else Brit og Håvard Kleppe
4. sep. 2004
Med Maccabi-caps og norsk flagg ble det en spesiell fotballkveld. Men stort sett dreier det seg om andre ting enn fotball.
Glimt fra Israel
August 2004

"I dag begynner vi sendingen med orgelmusikk. Opptaket er gjort i Immanuelskirken i Yafo, og organisten Juan Onasiss spiller."
"Kol HaMusika" er et tradisjonsrikt musikkprogram som sendes over israelsk radio hver søndag ettermiddag. Det siste programmet i august åpnet altså med det første sporet på CD-en som ble utgitt i anledning 100-års jubileet for kirken i juni.

Vi kom tilbake til et Haifa og fant byen slik det pleier å være i august; rundt 30º og en luftfuktighet på over 70%. I kjøkkenet hadde tusenvis av bittesmå maur laget fest i skap og på benker. Selv etter grundig rengjøring og sprøyting var det snart nye tropper på plass. Et par solide avdelinger hadde hadde laget trojanske hester i uåpna pakker med te og knekkebrød. Da de ble fjernet, stilnet angrepene.
Det er greit å kjenne til forholdene, slik at overraskelsene ikke blir for store.

Gjennom soveromsvinduet hørtes det ut som en norsk fjellbekk utenfor. Utenlandske venner av Ebenezerhjemmet hadde gitt penger til en fiskedam i hagen. Vaktmesteren og hans bror har bygget et kunstferdig fossefall i bassenget, og nå sirkulerer vannet og gir oss lyder som er mer beroligende enn ambulanser og trafikkstøy.

Media har vært svært opptatt av regjeringsforhandlinger. Sharon led nederlag i sitt eget parti for planene om å trekke seg ut av Gaza. Han synes likevel fast bestemt på å gjennomføre planen, som han har sterk støtte fra amerikanerne for. Også flertallet av israelere håper at gjennomføringen ikke "trekker ut". Flertallet som ønsker forandring, peker på at det ikke går i lengden å holde to soldater for hver israeler som bor på Gaza-stripa. Motstanderne har gjerne mer ideologiske grunner for å bli værende i Gaza. Innbyggerne i bosettinger og byer i nærheten er mer betenkt over en tilbaketrekking, for de opplever allerede nå at Kassam raketter blir skutt mot dem fra Gaza.
Sharon søker etter samarbeidspartnere som kan støtte ham. Mest trolig blir det nyvalg neste vår.

I dagsnyttsendingen for et par uker siden, kunne vi følge israelske soldatene på jakt etter et sprengstofflaboratorium midt inne i kasbaen (gamlebyen) i Nablus.
Vi fikk se rommet med ferdige selvmordsbelter og kjemiske tilsetninger til å lage sprengstoff og poser med spiker og skruer som blandes inn for å gjøre mest mulig skade. Foranledningen for aksjonen var tre palestinere som kjørte en bil opp mot en sjekk-post nord for Jerusalem. Da de så alle soldatene der, fjernet de seg fra bilen og sprengte den med en fjernkontroll. Flere soldater ble skadet, men terroristene ble snart innhentet og arrestert. De kom fra Jenin og hadde et grønnsakmarked i Haifa som mål for sin selvmordsaksjon. På grunn av at det mye omtalte sikkerhetsgjerdet er vanskelig å forsere i nord, tok de den lange omveien om Jerusalem for å komme til Haifa. Gjerdet og sikkerhetskontrollen gjorde at Else Brit kunne handle trygt den fredagen. Så heldige var ikke de som reiste med buss i Beersheva i går; 16 drepte og nærmere 100 sårede.


"Jeg ble arrestert på mandag." Det ble stille i Immanuelskirken da hun fortalte om sin opplevelse. Den staute kvinnen fra Nigeria har vært fremmedarbeider i Israel i mange år. Sammen med mannen har de vært trofaste ved sabbatsgudstjenestene, hvor hun har ledet det lille koret av nigerianere. Den siste tida har de vært uten visum, og de hadde bestemt seg for å dra tilbake til Nigeria i desember.
Fra forhør i Tel Aviv, ble hun kjørt til et fengsel i Nasaret. Det vakte nok litt oppsikt da hun fortalte at det var spesielt at hun fikk sitte i fengsel der hennes Herre og Mester hadde vokst opp. Mannen hadde fått en sakfører til å legge fram deres sak for fremmedpolitiet, og det endte med at de fikk oppholdstillatelse lenger enn de hadde tenkt. Hennes vitnesbyrd utløste Halleluja-rop i menigheten.

Sist lørdag underviste Jan Mortensen og Håvard en gruppe av 16 filippinske fremmedarbeidere. De arbeider i israelske hjem og vil så gjerne formidle evangeliet til sine arbeidsgivere. Derfor har de bedt om å få en innføring i jødenes historie, deres kultur og hvordan de kan formidle evangeliet. Disse fremmedarbeiderne har en fridag i uka. Da har de gudstjeneste om kvelden, og etterpå har de bibelstudium fram til både to og tre om natta. Det gjør inntrykk å møte slike brødre og søstre i Herren.

Etter flere måneder i Tel Aviv og ferieopphold i Norge, regner vi nå med å bo fast i Haifa. Det betyr også at vi har Beit Eliahu som vår hjemmemenighet og har mer tid for kontakt med menighetsmedlemmene der. Norske misjonsvenner har støttet opp om oppussing av sabbatsskolerom og kontor for pastor Samuel. To tjenlige sabbatskolerom er nå så godt som ferdig oppusset og utstyrt. Siste malingsstrøk og teppelegging skal skje denne uka. Å se barneflokken som blir bedt for før de går til sine grupper, er bare stort.



Det var forfriskende å tilbringe noen flotte uker på Hellvik og være sammen med familie og venner. Vennskap betyr enda mer når vi er langt fra hjemlige trakter. Takk for forbønn og omsorg.





Sjalom fra Else Brit og Håvard Kleppe


Adresse: P.O.Box 525, 31004 Haifa, Israel
Telefon: 00-972-4-8554263 Mob: +972-54-6223510
E-post: ncmi-kleppe@bezeqint.net