Gammel kjærlighet i en moderne verden

Av Else Brit og Håvard Kleppe
12. nov. 2004 (Sist oppdatert: 13. des. 2004).
Guds kjærlighet overvelder vanlige mennesker og gir livet nytt innhold.
"Jeg fortjener ikke å stå her".
Han vokste opp i Haifa i en sekularisert, jødisk familie. Arbeidet som økonom i et større israelsk selskap har gitt ham økonomisk mulighet til å utforske verden. Besøk på Svalbard og på Preikestolen i Rogaland er spesielle reiseminner. For sju måneder siden presenterte han seg som ateist. Holdningen til kristendommen og det Nye Testamentet var i utgangspunktet negativ Han var allikevel åpen for å utfordre troen han møtte på en gudstjeneste i Beit Eliahu i vår. Guds ord førte til en omvendt holdning, og for en uke siden ble han døpt i Middelhavet. "Å møte Guds kjærlighet i Jesus Kristus har vært overveldende. Tenk at Han elsker meg som tidligere har vist Ham ryggen." Så langt er elleve døpt og lagt til menigheten dette året.

De var bosettere i Samaria de to som kom for å sjekke gassfiltrene i bomberommet vårt. To hyggelige karer som klarte å sjokkere meg skikkelig. Holdt på å forberede sabbatsprekenen den dagen, og tenkte jeg kunne få noen tips. Temaet var; Gleden i Herren. Spurte dem hva de trodde kong David mente da han ba; " La meg atter fryde meg over din frelse." De var nokså raske med å "oppklare en misforståelse." "David syndet ikke da han tok Batseba til seg og fikk mannen hennes drept. Hun var gift med en hettitten Uria, og David fikk henne tilbake til jødedommen." Jeg var helt sjokkert, og svarte at i alle tilfeller visste både David og profeten Natan at han hadde syndet. Denne holdningen er langt fra representativ, men snarere et resultat av en farlig religiøs nasjonalisme som er karakteristisk for mange bosettere. Avisoppslagene i Norge om pengegaver til bosettere, viser at mange kristne ikke alltid aner hvem de støtter.

Vi har fått et praktisk tilskudd til arbeidet. For godt en måned siden gikk misjonen til innkjøp av bil, en 9-seters Hyundai H-1. Den gamle VW-minibussen som vi kjøpte for nesten 16 år siden, har gjort en god jobb. Men den var anstrengende å kjøre uten virksom aircondition, høylydt motorjammer og røyklegging av omgivelsene. Den nye bilen er et nyttig redskap, enten vi hjelper med kirkeskyss, flytting el. holder kontakt med venner. Bilen gjør det mulig å få unnagjort mange og varierte oppgaver mer effektivt.

En av våre samarbeidsorganisasjoner er FELM; Finsk Evangelisk Luthersk Misjon, som begynte sitt arbeid i Israel for 80 år siden. Anledningen ble markert med en tilstelning i Jerusalem. Vi har hatt et nært og godt samarbeid med finnene, både i Jerusalem, Tel Aviv og Haifa, og det var stort å møte en hel gjeng av tidligere medarbeidere fra 80-årene. Sist søndag fikk vi vite at Gunløg Riska døde. Hun og mannen, Magnus, har vært våre medarbeidere både ved Immanuelskirken i Tel Aviv og på Caspari-senteret i Jerusalem. I vel et år har hun hatt behandling for kreft, uten at det har kunnet redde henne. Vær med å omslutte Magnus og de tre små barna i bønn. De dro i all hast hjem til Finland for et par måneder siden.

Israel er inne i en skjebnetid som demokrati. Sist mandag var det avstemming i Knesset over Sharons plan om tilbaketrekking av bosettere og soldater fra Gaza. Både høyre- og venstresiden har mobilisert kraftig for å påvirke avstemmingen. Statsminister Sharon blir anklaget for å være udemokratisk fordi han har oversett et flertall mot planen i sitt eget parti, Likud, og nekter å gå med på folkeavstemming. Han peker på at nyordningen med direktevalg på statsminister, gjør ham friere i forholdet til Likud. Knessets president og Sharons partifelle, Rivlin, gikk ut over sin rolle og kom med sterke anklager mot statsministeren.

I fjor vår var Israelsmisjonens landsstyre i møte med Knesset-medlem, rabbiner Michael Melchior. Han hadde liten sympati for Sharons politikk og mente statsministeren fullstendig manglet visjoner og mål. Men han uttalte: Kanskje kommer Sharon til å overraske oss. Han er muligens den eneste som kan få gjennom en plan om tilbaketrekking fra okkupert område. I Tel Aviv er Jan og Vicka Mortensen godt etablert som prestefamilie, sammen med barna Katja og Jens Philip. Jammen er det mye å forholde seg til på et menighetssenter og med ansvar for både hebraisk- og engelsk-språklig menighet. De har nå vært der i snart tre måneder, og har opplevd at nye er lagt til menigheten. Husk på dem i bønn.

Det blir tidlig morgen i disse dager. Vi har arbeidere som er i sving med oppussing av kjøkkenet. Da vi fikk bort skapene, så vi store soppkolonier og fikk bekreftet nødvendigheten av prosjektet. Regnskapsåret går mot slutten, og vi har ennå penger på budsjettet. Når misjonens gaveinntekter ikke har holdt tritt med budsjettet, er det en rekke oppgaver som må vente. Vi takker for alle støttespillere som står sammen med oss i arbeidet.

Søndag er dagen vi prøver å slappe av. Nesten hver uke har vi tatt et par søndagstimer på stranda i Haifa. Vanntemperaturen er nå nede i 26º, og badesesongen er offisielt avsluttet. De siste badeturene har vært de beste. Noen korte og forfriskende regnbyger har varslet en kjøligere årstid, og gitt mange planter en friskere farge.

Vi har funnet billigere måter å kommunisere med våre nærmeste i Norge. Gjennom Skype-programmet, kan vi kommunisere gjennom Internett uten ekstra kostnader. Når vi ringer til noen som bare har vanlig telefon, betaler vi bare lokaltakst. Vi kan riktig snakke om løst og fast med folk i Norge, når en times samtale koster under ti kroner.