En sint prest i Betlehem

Av Else Brit og Håvard Kleppe
31. des. 2004 (Sist oppdatert: 1. jan. 2005).
Julen ble spesiell i år, og det gjorde inntrykk å møte en sint prest i Betlehem.
Desember måned begynte på en fin måte.
Alt lå til rette for at dette skulle bli julemåneden.
Men hvem tør spå om framtida?
Noe ble annerledes enn vi hadde tenkt.

Først må vi få takke for mange oppmuntrende brev og hilsener, både som respons på nyhetsbrev og hilsener til jul og nytt-år.

Sammen med Rolf Gunnar Heitmann hadde jeg (Håvard) noen gjøremål i Jerusalem i begynnelsen av måneden. Det ble også til at vi tok en avstikker til Betlehemsområdet. I Beit Jala besøkte vi Jadallah Shehade. Den vennlige presten fortalte hvordan de forsøker å formidle evangeliets håp der sinne og hat preger de unge. All vennlighet forsvant da telefonen ringte, og samtalen foregikk på arabisk. Han unnskyldte seg etterpå:"En muslimsk ungdom som er med i kirkens ungdomsprogram, begynte å agitere for Hamas, og vi viste ham øyeblikkelig ut. Nå ringte faren og ville at han skulle få komme tilbake. Vi tar ham ikke inn igjen uten at han offentlig tar avstand for de militante organisasjonene."

I forbindelse med generalsekretærens besøk, hadde vi en arbeidersamling i Negev. Med "smått og stort" var vi 20 personer, og samlingsstedet var gjestehusene på en kibbutz sør for Beersjeba. Det er ikke så mange grupper fra Norge som tar seg tid til turer i dette området, men for dem som er interessert i arkeologi og bibelhistorie, er det et skattkammer. I utgravningene av den storslåtte Nabateerbyen, Avdat, opplevde vi kraftig regn i ørkenen. Den påfølgende jeep-turen i Ramon-krateret, var derfor en kjøligere opplevelse enn planlagt, men alle ble vel imponerte over dette unike området, dets fargeprakt og geologiske mangfold. I samlingene fikk vi konsentrere oss om temaet: "Vårt kall og vår tjeneste."

De to dagene i Negev var i Hanukka-ferien, da jødene feirer Makkabeernes seier over fremmed avgudsdyrkelse og gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem i 165 f.Kr. (Joh 10,22) Makkabeerne har sitt navn fra 2.Mos 15,11, da israelittene feiret utgangen av Egypt. "Hvem er som du blant gudene, Herre?" Første bokstav i hvert ord i den hebraiske setningen gir oss; M-K-B-I, Makkabi. I dag kjenner nok flere til sportsklubbene Maccabi Haifa, Maccabi Tel-Aviv, eller ølmerket "Maccabi".

I Haifa har en de siste årene feiret "Festenes fest" i desember. Festenes fest , som blander litt Ramadan, litt Hanukka og litt Jul, er et forsøk på å opprettholde den positive sameksistensen mellom jøder, muslimer og kristne i byen vår. Det arabiske markedsområdet blir på lørdagene omgjort til kultuell samlingsplass, hvor musikk og brukskunst fargelegger hovedgata. Sikkerhetsoppbudet er likevel en påminnelse om hvordan slike samlinger vurderes av fredens og sameksistensens fiender. Det er en glede å se de mange tusener som strømmer til området, men sørgelig hvor fattig den kristne delen er, når den stort sett markeres gjennom noen få nisseluer.

Om sameksistensen er skjør og må arbeides med, er det heldigvis områder hvor vi ser problemer kan løses:

  • Det ropes varsku mot forurensing av Middelhavet fra Israels storbyer. Alt for lite gjøres med egne problem, men Israel eksporterer årlig for 4 milliarder kroner i renseteknologi til andre land. Miljøbevegelsen mener at den teknologien en velsigner andre med, også bør tas i bruk på hjemmebane
  • Her om dagen så vi på TV hvordan en apekatt "gaflet i seg" ved hjelp av en kunstig arm. Israelske forskere hadde koblet ledninger til apens hjerne, slik at den styrte protesen helt naturlig.
  • Slagpasienter blir fort hjulpet til full førlighet ved kateterisering fra lysken og helt opp til blodproppen i hjernen.

Feiringen i menigheten var som vanlig en sterk opplevelse. Også i år var det mange på julegudstjenesten som for første gang fikk høre hvorfor Jesus kom, og hvor livsviktig hans frelser-oppdrag var. Har observert at kjente norske artister holder julekonserter, men mangler forståelse for "frelseren" de synger om. De har redusert Jesus til sin egen økonomiske støttespiller.

Når adventstida og julen ble annerledes enn vi hadde tenkt, var det fordi Else Brit i økende grad fikk problemer med å gå. Trykket på bekkenpartiet var så kraftig at det ble nødvendig med en operasjon. Miriam kom for å feire jul med oss, men har i stedet fått utvidet sin praksis i sykepleie. Vi har trillet "ho mor" på en gammel kontorstol mellom nødvendige rom, og julegaven, en "god-stol" har reddet henne gjennom julehelga. Julaften hadde vi en rolig kveld med en immigrant som gjest.

Brevet skrives på sykehuset hvor Else Brit ble operert i går. I dag har kun klart å gå mer enn den siste uka tilsammen, og smertene er så godt som helt forsvunnet. I tillegg til dyktige leger, har omsorgen fra venner og kjente vært overveldende. Telefonen har nesten ikke stått stille. Det er så mange fra ulike steder i verden som har bedt for henne og for operasjonen. Vi føler oss så rike. Takk til dere som har husket på oss.

Til tross for sykdom, har vi fått med oss at Sharon igjen har klart det umulige; - satt sammen en ny regjerings-koalisjon med Arbeiderpartiet. Det som binder erkerivalene sammen, er et tydelig mål om tilbaketrekking fra Gaza og deler av Samaria. På en slik bakgrunn, er det utrolig at en kirkedelegasjon fra Norge utelukkende fokuserer på det negative de ser. Vårt eget besøk i Betlehemsområdet og daglige medieoppslag i israelske aviser, bekrefter det norske delegasjoner ser. Hvis kirkelederne ønsker en fredelig utvikling, ville et fokus på mulighetene i Sharons plan, og en tydelig holdning til muslimske og jødiske ekstremister vært et bedre bidrag. De har noe å lære av en modig prest i Betlehems tvillingby.

Det er kort tid til valget på palestinsk president. Israel har lagt til rette for at flest mulig skal få stemme og militærledelsen har fått beskjed om å avstå fra å gå inn i Gaza med tungt materiell. Resultatet er at et økende antall granater og raketter fra flyktningeleirene blir rettet mot jødiske bosettinger, både inne i Israel og i Gaza.

De som opplever at granatene ødelegger husene og treffer barnehagene, krever at regjeringen skal gripe inn.

Vi må be om julebudskapet skal nå flere, slik at våpnene kan smis om til plogjern.

Når vi ønsker dere alle et velsignet 2005, er det i bønn om at "Kristi fred skal råde i våre hjerter". Det kan være et viktig bidrag til fred, både på hjemmebane og i storpolitikken. Takk for forbønn og støtte i året som ligger bak.

Beste hilsener fra Else Brit og Håvard