Utydelighet om kirkens mål

Av Håvard Kleppe
2. apr. 2006 (Sist oppdatert: 4. apr. 2006).
Kirkene blir lett fanget i et politisk spill som skygger for evangeliet. Det skjedde dessverre i Nasaret, i kirken som på hebraisk kalles "Evangeliekirken".

Et israelsk ektepar og deres datter, mannen er jøde og kona kristen, kom 3.mars inn i Bebudelseskirken i Nasaret. I en barnevogn hadde de gjemt fyrverkeri, som satte et uvanlig preg på den katolske messen. Israelske medier meldte straks om jødisk terror i den kjente helligdommen i Nasaret. Det ble store opptøyer i området rundt kirken, opptøyer hvor muslimsk ungdom ledet an; 13 sivile og 13 politifolk ble skadet i urolighetene og 4 biler ble brent, to av dem politibiler. Etter kort tid ble det likevel klart at det gjaldt en familie med store psykiske problem, og at hele opptrinnet var et rop om hjelp.

Dagen etter kom biskoper fra de forskjellige kirkesamfunn til Nasaret. Vel vitende om de faktiske forhold, beskrev de dessverre denne tragiske hendelsen som et eksempel på jødisk terror.

Heldigvis kom Vatikanets representant i Israel, Pater Pizzaballa, på banen noen dager senere, og holdt fram kirkens syn: "Kirken har som mål å fremme tilgivelse. Som kristne må vi ikke bære nag til noen, men formidle et fredsbudskap".

Fredsbudskapet har kraft i seg til å skape noe nytt. Siste sabbaten i mars var Beit Eliahu-menigheten på tur til Jerusalem. Over 100 deltakere fylte to busser. På Oljeberget leste vi sammen fra Sakarja 9,

"Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem!
Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham;
ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen."

Den unge ingeniøren som jeg fortalte om i forrige nyhetsbrev, har nylig opplevd at Jesus kom inn i hennes liv. Hun opplever mye interessant som ingeniør i HighTech-industrien, men den ydmyke Fredsfyrsten som profeten taler om, har gitt livet hennes en ny og dypere dimensjon.

Tuvya er ingen ungdom lenger. Han vokste opp i et jødisk hjem i Sør-Afrika og gjorde militærtjeneste i apartheidstaten. En medsoldat vitnet om den jødiske Jesus, og Tuvya så at det var Ham "Loven og profetene" talte om. Men han søkte ikke de troendes fellesskap, og troen fikk ikke næring. Under seksdagers-krigen i 1967 meldte han seg som frivillig i den israelske hæren. For få år siden opplevde han en fornyelse i troen og bosatte seg i Israel. "Jeg har bedt om å finne et slikt fellesskap", uttrykte han i bibelgruppa denne uka. Det er med en ungdoms iver han snakker om sin jødiske Messias, som forener jøder og andre folkeslag.

Mange har kontaktet oss og spurt om vi opplever store problem etter Hamas-seieren i det palestinske valget. Israelske politikere er stort sett enige om at de har lite å hente i forhandlinger med en regjering som vil utslette Israel. For noen er det nok en overraskelse at enkelte ortodokse jøder gleder seg over Hamas-regjeringen, og har samme mål som den når det gjelder en sekulær jødisk stat. Prominente medlemmer av "Neturei Karta" (Lovens voktere) har besøkt lederne i Iran og uttrykt sin støtte for deres atomprogram. De sender også delegasjoner til palestinske politikere for å uttrykke sin støtte i kampen mot den sionistiske staten. Neturei Karta vil bare godta et jødisk teokrati, og ser det sekulære og demokratiske Israel som et hinder for Messias-riket.

Vestlige land vært forholdsvis tydelige i kravet om at den palestinske terrorbevegelsen må godkjenne Israel. En del håper likevel at at en gjennom forhandlinger skal kunne påvirke Hamas. I så måte finner en liten oppmuntring gjennom å lytte til de nyvalgte lederne. Khaled Mash'al, Hamas-lederen i Syria, er veldig klar i sin tale: "Før Israel dør, må de bli ydmyket og fornedret. Ved Allahs hjelp skal vi gjøre dem blinde og få dem til å miste hjernen". Det er ganske interessant å lytte til deres budskap gjennom arabiske TV-kanaler. Hvis noen ønsker klar tale fra Hamas, kan de finne det på følgende adresse: http://www.memritv.org. Klipp nr. 988 og 1024 lar oss få innsikt i hatets verden. Politikerne må forholde seg til den politiske virkeligheten, og vi som forkynner evangeliet må ha tro for at det kan bryte hatet og skape noe nytt.

Purim er stor stas for barna. Menighetsfesten var lagt opp som et talentshow med stor spennvidde; En av beboerne på Ebeneser overbeviste barna om at han hadde evner som tankeleser, barn og ungdom deltok med alt fra miming til nydelig sang. De som var i Beit Eliahu for første gang, opplevde en spesiell blanding av humor og alvor.

I forbindelse med Purim-festen var terror-beredskapen ekstra stor. Palestinske grupper har økt aktiviteten, men heldigvis har de mange forsøkene blitt avverget, noen i siste liten. Før og under valget i Israel denne uka, var 22000 politifolk i beredskap og valget gikk fredelig for seg. Men i går ble fire jøder drept på Vestbredden. En selvmordsbomber hadde kledt seg ut som ortodoks jøde. Han fikk haik med en israelsk bil og utførte sitt "ærefulle" oppdrag.

Økende terrorfare har gjort at Israel har tillatt minimal trafikk til og fra palestinske områder, noe som skaper problem for palestinerne. Regjeringen i Israel har sagt at de vil tillate transport av nødvendige varer til Gasa, men ikke gjennom den mest vanlige grenseovergangen hvor det har blitt avdekket tunneller for terrorangrep. Palestinerne har nektet å godta transport via andre veier. Det er viktig å finne løsninger som avhjelper den humanitære krisen i Gasa, uten å skape mer terror i Israel.

Israelerne har opplevd en lang valgkamp. En valgkamp som går over flere måneder må nødvendigvis være en slitsom affære. Veivesenet har under hele valgkampen revet ned ulovlig oppsatte plakater, og vil sende regning for opprydningen til de respektive partiene. Selv om temperaturen i en israelsk valgkamp er atskillige hakk over det vi er vant til i Norge, har responsen vært liten. En valgoppslutning på 63% (4% mindre enn ved forrige valg), vitner om større likegyldighet. De som virkelig sliter med økonomien, synes naturlig nok at det er urimelig at den best betalte banksjefen skal ha nesten 50 millioner kr. i årslønn. At det nystartede pensjonistpartiet fikk 7 representanter i Knesset, viser med all tydelighet at dette valget på mange måter var et protestvalg. (Diagrammet til venstre må justeres litt, etter fintelling av stemmene)

Pensjonistene stilte kun med et sosialt program, men de fleste av disse overraskede Knesset-medlemmene, hører hjemme på venstresida og kan bli verdifulle i en koalisjon med Kadima og Arbeiderpartiet. I det hele ble valget en nedtur for høyresida, som nå er nede i 51 representanter. Det er nå 13 arabiske medlemmer av parlamentet, 3 mer enn ved forrige valg.

I neste nyhetsbrev vil vi sannsynligvis kunne kommentere en ny regjering. Og vi fortsetter å be for Israel og for palestinerne. Måtte alle folkeslagene kunne forenes i gleden over Han som ydmykt red inn i Jerusalem. Vi håper også å kunne melde om en lettere helsesituasjon for Else Brit.

 

Vi ønsker dere alle en velsignet påskefest! Else Brit og Håvard